Nyfødtgave: Clara, Marius og Setesdal

I sommer ble ei lita jente født i vennegjengen. Og da måtte jeg selvfølgelig ta strikkepinnene fatt.

Jeg, som mange andre, falt pladask for Clara-kjolen. Da jeg ikke fikk tak i oppskriften på denne, kom jeg over et gammelt mønster av SandnesGarn som er mer eller mindre identisk.
IMG_0183

Jeg hadde noen nøster av Idena Bambino Bomullsgarn som jeg endelig fikk brukt! Både kjolen og trusen ble strikket på pinne 3,5 med farge 246 lyseblå. Kjolen var herlig å strikke, og ble forferdelig nusselig. Ergrer meg litt over at SandnesGarn ikke hadde hørt om SSK da.

IMG_0187

I vår begynte jeg på et Mariusvognteppe, som ble strikket i lynets hastighet, for så å bli utsatt til uti august, før jeg fikk somlet meg til å strikke på kantene… og få mamma til å sy på stoffet under.
Teppet ble strikket i Rico Design Essentials Merino DK, som jeg kjøpte hos Nest i London. Fargene var 38 Dark Blue, 05 Red og 60 Natural. Et veldig godt og mykt garn med knæsje farger. Minnet om en slags mellomting mellom Drops Baby Merino og Merino Extra Fine. Brukte pinne 3,5 på teppet, og 3 på kantene.

2015-08-02_12.09.36

Setesdalgenseren har jeg jo postet om før, men det var før jeg lagde en matchende svart bukse:

2015-07-28_16.00.30

Lik som genseren ble den strikket på pinne 3 og 2,5 i svart Garnstudio DROPS Baby Merino. Ravelry-link til genser og bukse. Jeg både var og fortsatt er engstelig for at buksen ble litt vel svær. Men det skal jo være plass til mye bleie i den da.

IMG_20150619_174503

Snowflake Socks

Disse er jeg nesten litt skamløst fornøyde med. Da jeg løp som en gal de i underkant av to timene jeg hadde til rådighet i Edinburgh, fant jeg garnbutikken McAree Brothers. Der hadde de det utgåtte garnet Regia Kaffe Fasett, som jeg alltid har ønsket meg til å strikke Snowflake-sokkene. Opprinnelig ville jeg strikke de lik disse sokkene, men ettersom de ikke hadde fargen jeg ville ha ble det heller 02902, som har litt kaldere toner. Bunnfargen Regia Extra Twist Merino 16212. Haha, jeg var faktisk ikke klar over at det var merino før nå, på grunn av en klistrelapp! Ett nøste av hver holdt

Her er sokkene på Ravelry! Er veldig fornøyd. Begynner å få dreisen på sokkestrikk nå.

Skal si jeg måtte bøye meg på snedige måter for å få tatt disse bildene med mobilen mens jeg poserte med sokkene på!

Røde selbuvotter

Da jeg var på tur i Skottland i juni fikk jeg det for meg at jeg skulle strikke selbuvotter, for å kvitte meg med noe av Siljagarnet mitt. Det gikk i vei i underkant av et nøste svart 301 og et nøste rødt 309, på pinne 3. Gikk opp fra anbefalte pinne 2,5 til 3 fordi srikkefastheten min er …noe for seg selv. Oppskriften er hentet fra Terri Sheas bok Selbuvotten.
Her er de på Ravelry!

Jeg er veldig stolt over å ha strikket på tomlene med en gang jeg ble ferdig. Ja, etter et par sokker da.

Egyptian Mittens

For å avslutte tiden min i London før sommeren i Trondheim, bestemte jeg meg for å strikke et par Egyptian Mittens i noe av Siljagarnet jeg har hatt liggende i evigheter. Vottene er strikket i hvitt 300 og rødt 321 på pinne 3 med unntak av brettesiden til mansjetten. Det holdt med ett nøste i hver farge.

Her er vottene på Ravelry! Jeg gjorde en rekke modifikasjoner, alle inspirert av disse.

Blant annet endret jeg mønsteret til å bare ha kors (ikke “blomstene”) og dermed ble begge vottene like. Jeg amputerte også tommeltuppen ved å felle tidligere ettersom den opprinnelige tommelspissen ikke lignet grisen. Strikket også innsiden av mansjettene så lenge rødfargen rakk når vottene ellers var helt ferdige. Klapper meg selv på skulderen for å ha strikket tomlene med en gang, da jeg satt på toget til Skottland.

Denne måten å strikke tomler på skilte seg fra typiske Selbuvotter, noe jeg faktisk muligens kanskje foretrekker. Jeg er ikke sikker. Sannsynligheten for å få hull ved tommelroten var i alle fall mye mindre.

Setesdal til baby

Setesdalgenser! Størrelse 3mnd, etter oppskrift fra Sandnes garn. Garn: Drops Baby Merino.

Igjen fikk jeg kost meg med Cast on bind off (jeg lover, jeg er ikke sponset!), og brukte tubular cast on til både ermer og bole. Brukte også magic loop til å strikke begge ermene samtidig på samme lange rundpinne, så slapp jeg “2nd sock syndrome”.

Jeg ble litt gretten av at det ikke var nok med 50g til bunnfargen. Det anbefalte garnet Lanett skal vistnok ha vært litt lengre før (nå er det like langt som Baby Merino), men ikke en gang det kan forklare at jeg gikk tom for bunnfargen før X-mønsteret. Det var så vidt det holdt med et nøste svart.

Halsen “felte” jeg ved å sy hver maske fast til starten av den svarte halskanten på innsiden. Har forsøkt å vise hva jeg gjorde ved hjelp av disse bildene. Håper det er til hjelp:

Her trekker jeg garnet gjennom masken og den første svarte masken i samme “kolonne” på vrangsiden.
Under har jeg trukket garnet helt igjennom og strammet til sånn passe.

Det kommer kanskje matchende lue, votter eller bukse med tiden. Det spørs hva jeg finner på med det gjenværende lysegrå nøstet.

Mine strikkekataloger

Med tanke på at jeg bare har vært storstilt strikker i 5-6 år, og kjøpte min første strikkekatalog for kanskje 3 år siden, synes jeg at jeg har oppbarbeidet meg en ganske akseptabel samling strikkekataloger (du skulle ha sett samlingen med strikkebøker du! Men de tar vi for oss en annen dag…).

Det forundrer meg litt at jeg har så mange Sandnes-kataloger, ettersom de er så kjipe og gjør fullstendig krav på det jeg mener er folkearven. Men det er jo akkurat det… de har så mange flotte norske tradisjonsmønstre. Jeg er ikke så flink til dette med forbrukermakt…

Klassikere av Sandnes Garn:
Om jeg skal ta for meg hvert enkelt hefe, vil jeg si at Mariusheftet, selv om det var det første jeg skaffet meg og elsket det der og da, er det mest ubrukelige. Det eneste mønsteret eksklusivt for dette heftet er en Mariusgenser i Fridtidsgarn. Skaff deg heller bøkene Marius Strikkebok eller Marius Inspirasjon. Dessverre overlapper disse bøkene bare noe, så jeg kan ikke si hvilken jeg anbefaler. Det er vel neppe noe sjokk at jeg har begge.

Klassikere-heftene derimot, er noen herlige yndlinger! Her snakker vi 29-39 mønster per hefte, i Marius, Setesdal, Telemark, Fana, Selbu og Valdres. (De to sistnevnte er bare for voksenheftet.) Det eneste jeg har å utsette på Sandnes sine mønstre er at:

  1. Har du strikket ett type plagg (f eks rundfelling-genser), så har du strikket alle. Med unntak av selve mønsterborden, følger de akkurat den samme fremgangsmetoden.
  2. De er, som norske mønstre flest, veldig lite detaljerte. Du må vite selv hvilke teknikker du foretrekker å bruke. Jeg har tatt til meg en del metoder jeg foretrekker å bruke, og setter forsåvidt pris på å kunne velge og vrake mellom disse. Men det er jo når man strikker etter oppskrift at man oppdager nye metoder. Så det hadde ikke vært så galt av Sandnes å gi noen råd om hvordan man for eksempel bør legge opp, felle av, plukke opp masker, felle, øke… osv.
  3. De har overhodet ikke hørt om figurtilpasning. Igjen må man ta fatt i eget hode og modifisere. På den positive siden har Sandnes av den grunn gjort meg flinkere til å modifisere mønster.

Norske ikoner av Sandnes Garn:
Er det bare jeg som er skikkelig gretten for at Sandnes har gått bort i fra sine heftige kompendier med norske strikkemønstre til disse tynne fillene med bare rundt 16 oppskrifter hver? Ikke misforstå, 16 kofter og gensere er supert – men sleng gjerne på tilbehør i matchende mønster som i tidligere kataloger.  (Dette heftet tar kaka da. Ren resirkulering med 5-6 mønster)

Men for å heller snakke om det man faktisk får for pengene: nydelige mønstre! De følger riktignok den samme minimalistiske fremgangsmetoden som alltid: posete gensere og kofter med en noe stram vrangbord nederst som gjør at man ikke akkurat ligner modellene i heftet. Igjen må det modifikasjoner til. Men mønstrene (og fargene! FARGENE!) er altså helt nydelige. Jeg er glad for at Sandnes har kastet seg på koftebølgen når de har så mye pent i arkivet. Jeg skulle bare ønske de kunne gi oss mer per hefte, når de allikevel stort sett bare resirkulerer gamle mønstre.

Per Tryving & Rauma:
Det er litt tragisk at jeg bare har en katalog av PT/Rauma. Send flere hitover, takk! Skal forsøke å få tak i den siste Voss-katalogen neste gang jeg er i hjemlandet. Jeg har også Rundfellinger-heftet og Selbustrikk-heftet, bare ikke fysisk her, fordi jeg vimser så mye fra land til land at det ikke alltid er plass. Det er et, om ikke smalt, veldig bra hefte med 6 mønster på genser og kofte i Setesdal, Fana og Nordland.

Jeg kjøpte dette heftet ene og alene på grunn av denne nydelige tunikaen i min yndlingsfargekombinasjon burgunder og beige – eller plomme og krem. Hvem liker ikke plomme og krem? En dag skal jeg kanskje strikke den også… men med noen modifikasjoner. PT er ikke så veeeldig mye bedre på figurtilpasning og halsfelling enn hva Sandnes er.

Kate Davies: Yokes
Javel, så Kate Davies’ Yokes er strengt tatt som en bok å regne, men jeg kjøpte den i går og vil derfor ha den med her. Til £19 skjønner jeg ikke helt hva jeg somlet med, men når den var sist igjen på hylla og til ansattrabbatt på 30% var det jo ikke noe mer å spørre om. Kate Davies er en mester på figurtilpasning og tradisjonstrikk. Er du ikke fornøyd med posefasongene i norske mønstre, kan du låne teknikker herfra. Når det er sagt er denne blekka en gullgruve i seg selv. I tillegg til 11 originalmønstre inspirert av Nordeuropeisk strikketradisjon (alle med rundfellinger!) får du en god innføring i historien bak rundfellinger.

I starten får du en lang overtalelse om hvorfor yokes (rundfellinger) er best og et godt stykke tekst om hvor viktige grønnlendere, nordmenn (Annichen Sibbern og Unn Søiland Dale), svensker (Kerstin Olsson), Shetland og Island har vært for yoke designs. Ikke minst er det en stor dose hyllest til Elizabeth Zimmermann og generelt nostalgien og tilhørigheten knyttet til strikkeplagg. Det er ikke før på side 45 at strikkemønstrene begynner.

Jeg har ikke strikket noen av disse mønstrene enda, men jeg har strikket to mønstre etter Davies tre ganger tidligere, og dama kan det å skrive strikkemønster! Stort plusspoeng for å bruke seg selv som modell! Jeg synes det er noe tull at modeller brukes så hyppig i strikkekataloger og blader for tiden. Vi vil da se hvor godt plaggene kler vanlige folk som oss selv. Og her er jeg ikke i tvil om at Davies plagg er kledelige.

Kofter av Familien

Strikkenettet tok jo helt av da Familien kom med eget Kofteblad. Og plutselig hadde 25 år gamle meg et blad øverst på ønskelisten med en målgruppe beskrevet av Bladkongen som: Leserne til bladet Familien er kvinner 50 år+. Leserne liker gode noveller om hverdagsmennekset, kryssord, interiør, håndarbeid, helse og velvære. Og ønsker inspirasjon til en enda bedre hverdag!

Bladet er stappfullt av flotte kofter for store, små og bittesmå. At det var mønstre der fra Ann Myhre (Pinneguri), Vanja Blix Langsrud og Kristin Wiola Ødegård blant andre, holdt lenge for meg. Ingen dum bonus å få en rekke mønster fra de store garnprodusentene heller. Kan ikke annet enn å anbefale dette nummeret. Nå har jeg bare (så vidt) strikket noe av Ann Myhre, men er allerede selverklært Pinneguri fan. Når det kommer til figurtilpasning vil jeg si at hun er Norges svar på Kate Davies.

Andre kataloger jeg har, men ikke fysisk her:
Kan anbefale Rauma Rundfellinger og Selbustrikk på det varmeste! Sandnes sitt 1302 Tilbehør er dessverre ganske ubrukelig nå som (herligeherlige!) Catena har blitt faset ut. Men du kan fortsatt strikke mønstrene i det mye billigere men supermyke Lion Brand Wool Ease Thick & Quick.
   

Dett var dett. Om det er noen av dere smuglesere som har andre kataloger å anbefale vil jeg gjerne høre om det.

Keisarin Morsian – toe-up sokker

Jeg har strikket sokker! Går du på Ravelry’en min under foot wear, vil du se at jeg ikke har lang fartstid som sokkestrikker. Det skyldes blant annet at 1) det må alltid strikkes to av dem! 2) Sokker blir slitt (Kvikklunsjsokkene er bare filllene i såla nå. Husk garn med litt akryl i, barn!) 3) Jeg strikker for stramt. Men la oss nå være positive: 4) Sokker har i det minste ikke tomler!

Så da jeg kom over finske Tiina Kuu‘s Keisarin Morsian (Keiserens brud) var det veldig vanskelig å unngå  å bli sokkestrikker. Særlig når Drops hadde salg på Fabel. På pinne 2,5 fikk jeg faktisk riktig strikkefasthet atpåtil! Men trange ble de, men det må muligens føttene ta skylden for.

Dessuten er disse toe-up sokker! Jeg er ikke så begeistret for å strikke ting den rette veien, og 5) de fleste sokkeoppskrifter strikkes fra toppen og ned, og 6) jeg har ikke lang nok fartstid som sokkestrikker til å modifisere top-down sokkemønstre til toe-up. Ser du den onde sirkelen her?

Jeg har igjen storkost meg med Cast on Bind off av Leslie Ann Bestor. Som alltid er Judy’s magic cast on perfekt for å legge opp til tær. Forelsket meg masse i tubular cast on of bind off – men slet litt med å få til tubular bind off som beskrevet i boka. Det å føre vrangmaskene over på høyre pinne mens man strikker rettmaskene ble veldigveldig stramt til meg, men jeg mistenker det skyldtes at jeg ikke tok høyde for at jeg strikker rundt og ikke frem og tilbake. D’oh!

Uansett… jeg fant en veldig hjelpsom video på YouTube, som reddet dagen, og atpåtil klarte å forklare felling ved hjelp av stoppenål på en måte som jeg faktisk greide å huske. Videoen blir relevant for 1×1 vrangbord etter 5 minutter .