Mine strikkekataloger

Med tanke på at jeg bare har vært storstilt strikker i 5-6 år, og kjøpte min første strikkekatalog for kanskje 3 år siden, synes jeg at jeg har oppbarbeidet meg en ganske akseptabel samling strikkekataloger (du skulle ha sett samlingen med strikkebøker du! Men de tar vi for oss en annen dag…).

Det forundrer meg litt at jeg har så mange Sandnes-kataloger, ettersom de er så kjipe og gjør fullstendig krav på det jeg mener er folkearven. Men det er jo akkurat det… de har så mange flotte norske tradisjonsmønstre. Jeg er ikke så flink til dette med forbrukermakt…

Klassikere av Sandnes Garn:
Om jeg skal ta for meg hvert enkelt hefe, vil jeg si at Mariusheftet, selv om det var det første jeg skaffet meg og elsket det der og da, er det mest ubrukelige. Det eneste mønsteret eksklusivt for dette heftet er en Mariusgenser i Fridtidsgarn. Skaff deg heller bøkene Marius Strikkebok eller Marius Inspirasjon. Dessverre overlapper disse bøkene bare noe, så jeg kan ikke si hvilken jeg anbefaler. Det er vel neppe noe sjokk at jeg har begge.

Klassikere-heftene derimot, er noen herlige yndlinger! Her snakker vi 29-39 mønster per hefte, i Marius, Setesdal, Telemark, Fana, Selbu og Valdres. (De to sistnevnte er bare for voksenheftet.) Det eneste jeg har å utsette på Sandnes sine mønstre er at:

  1. Har du strikket ett type plagg (f eks rundfelling-genser), så har du strikket alle. Med unntak av selve mønsterborden, følger de akkurat den samme fremgangsmetoden.
  2. De er, som norske mønstre flest, veldig lite detaljerte. Du må vite selv hvilke teknikker du foretrekker å bruke. Jeg har tatt til meg en del metoder jeg foretrekker å bruke, og setter forsåvidt pris på å kunne velge og vrake mellom disse. Men det er jo når man strikker etter oppskrift at man oppdager nye metoder. Så det hadde ikke vært så galt av Sandnes å gi noen råd om hvordan man for eksempel bør legge opp, felle av, plukke opp masker, felle, øke… osv.
  3. De har overhodet ikke hørt om figurtilpasning. Igjen må man ta fatt i eget hode og modifisere. På den positive siden har Sandnes av den grunn gjort meg flinkere til å modifisere mønster.

Norske ikoner av Sandnes Garn:
Er det bare jeg som er skikkelig gretten for at Sandnes har gått bort i fra sine heftige kompendier med norske strikkemønstre til disse tynne fillene med bare rundt 16 oppskrifter hver? Ikke misforstå, 16 kofter og gensere er supert – men sleng gjerne på tilbehør i matchende mønster som i tidligere kataloger.  (Dette heftet tar kaka da. Ren resirkulering med 5-6 mønster)

Men for å heller snakke om det man faktisk får for pengene: nydelige mønstre! De følger riktignok den samme minimalistiske fremgangsmetoden som alltid: posete gensere og kofter med en noe stram vrangbord nederst som gjør at man ikke akkurat ligner modellene i heftet. Igjen må det modifikasjoner til. Men mønstrene (og fargene! FARGENE!) er altså helt nydelige. Jeg er glad for at Sandnes har kastet seg på koftebølgen når de har så mye pent i arkivet. Jeg skulle bare ønske de kunne gi oss mer per hefte, når de allikevel stort sett bare resirkulerer gamle mønstre.

Per Tryving & Rauma:
Det er litt tragisk at jeg bare har en katalog av PT/Rauma. Send flere hitover, takk! Skal forsøke å få tak i den siste Voss-katalogen neste gang jeg er i hjemlandet. Jeg har også Rundfellinger-heftet og Selbustrikk-heftet, bare ikke fysisk her, fordi jeg vimser så mye fra land til land at det ikke alltid er plass. Det er et, om ikke smalt, veldig bra hefte med 6 mønster på genser og kofte i Setesdal, Fana og Nordland.

Jeg kjøpte dette heftet ene og alene på grunn av denne nydelige tunikaen i min yndlingsfargekombinasjon burgunder og beige – eller plomme og krem. Hvem liker ikke plomme og krem? En dag skal jeg kanskje strikke den også… men med noen modifikasjoner. PT er ikke så veeeldig mye bedre på figurtilpasning og halsfelling enn hva Sandnes er.

Kate Davies: Yokes
Javel, så Kate Davies’ Yokes er strengt tatt som en bok å regne, men jeg kjøpte den i går og vil derfor ha den med her. Til £19 skjønner jeg ikke helt hva jeg somlet med, men når den var sist igjen på hylla og til ansattrabbatt på 30% var det jo ikke noe mer å spørre om. Kate Davies er en mester på figurtilpasning og tradisjonstrikk. Er du ikke fornøyd med posefasongene i norske mønstre, kan du låne teknikker herfra. Når det er sagt er denne blekka en gullgruve i seg selv. I tillegg til 11 originalmønstre inspirert av Nordeuropeisk strikketradisjon (alle med rundfellinger!) får du en god innføring i historien bak rundfellinger.

I starten får du en lang overtalelse om hvorfor yokes (rundfellinger) er best og et godt stykke tekst om hvor viktige grønnlendere, nordmenn (Annichen Sibbern og Unn Søiland Dale), svensker (Kerstin Olsson), Shetland og Island har vært for yoke designs. Ikke minst er det en stor dose hyllest til Elizabeth Zimmermann og generelt nostalgien og tilhørigheten knyttet til strikkeplagg. Det er ikke før på side 45 at strikkemønstrene begynner.

Jeg har ikke strikket noen av disse mønstrene enda, men jeg har strikket to mønstre etter Davies tre ganger tidligere, og dama kan det å skrive strikkemønster! Stort plusspoeng for å bruke seg selv som modell! Jeg synes det er noe tull at modeller brukes så hyppig i strikkekataloger og blader for tiden. Vi vil da se hvor godt plaggene kler vanlige folk som oss selv. Og her er jeg ikke i tvil om at Davies plagg er kledelige.

Kofter av Familien

Strikkenettet tok jo helt av da Familien kom med eget Kofteblad. Og plutselig hadde 25 år gamle meg et blad øverst på ønskelisten med en målgruppe beskrevet av Bladkongen som: Leserne til bladet Familien er kvinner 50 år+. Leserne liker gode noveller om hverdagsmennekset, kryssord, interiør, håndarbeid, helse og velvære. Og ønsker inspirasjon til en enda bedre hverdag!

Bladet er stappfullt av flotte kofter for store, små og bittesmå. At det var mønstre der fra Ann Myhre (Pinneguri), Vanja Blix Langsrud og Kristin Wiola Ødegård blant andre, holdt lenge for meg. Ingen dum bonus å få en rekke mønster fra de store garnprodusentene heller. Kan ikke annet enn å anbefale dette nummeret. Nå har jeg bare (så vidt) strikket noe av Ann Myhre, men er allerede selverklært Pinneguri fan. Når det kommer til figurtilpasning vil jeg si at hun er Norges svar på Kate Davies.

Andre kataloger jeg har, men ikke fysisk her:
Kan anbefale Rauma Rundfellinger og Selbustrikk på det varmeste! Sandnes sitt 1302 Tilbehør er dessverre ganske ubrukelig nå som (herligeherlige!) Catena har blitt faset ut. Men du kan fortsatt strikke mønstrene i det mye billigere men supermyke Lion Brand Wool Ease Thick & Quick.
   

Dett var dett. Om det er noen av dere smuglesere som har andre kataloger å anbefale vil jeg gjerne høre om det.

Advertisements

2 thoughts on “Mine strikkekataloger

    • Tusen takk! 😀
      Det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Kunne sikkert ha skrevet en egen anmeldelse av Yokes alene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s